Å ha selvironi/Å sette en sigøynerforbannelse på Sylfest Lomheim

Det er bare å krype til korset. Fasan. Jeg har bæsja så inderlig på leggen. Noe dere kanskje har fått med dere hvis dere leste kommentarene til forrige blogginnlegg (hjertefylt liten sak av Karima om melkekartongproblematikk). Barteby-Toril opplyser nemlig så flott at det ikke heter priviligert, men privilegert. PrivilEgert. Jeg reagerte med å subbe trassig rundt i leiligheten i to timer, og siden jeg holder på å skrive eksamen i design, måtte jeg trippelsjekke annethvert ord og det gikk jækla treigt med hele driten og nå er jeg lei. Helvete heller. Minn meg på å aldri opprette blogg i småsusen tilstand (eksepsjonelt dårlig unnskyldning). Og hvorfor har ingen andre kommentert dette før? Urk og hersjens fjæsss. Jeg er så skamfull. Så nå er altså spørsmålene mange:

1. Er vi så privilegerte at vi gir beng i skrivefeil?
2. Trikser vi med domenedrit og annet fjæssepikk og ordner og fikser slik at det blir privilegert-ungdom.blogspot.com? (Eirik sa at det lot seg gjøre med noe linker og møkk)
Det ser forøvrig skikkelig dust ut med privilEgert; ikke estetisk vakkert i det hele tatt.
3. Sletter vi hele skeiten og slutter på topp?

Jeg er rådvill.

PS: En jækla mystifistisk ting skjedde forøvrig da jeg skulle finne bilde til dette innlegget. Jeg googlet rett og slett "bæsje på leggen" og WOWANDBEHOLD hva er det jeg finner? Jo, et bilde av Toril (se tredje linje, andre bilde fra høyre). Hva det betyr vet susen meg ikke jeg, men det satte meg grundig ut. Universet er uransakelig. Eller noe sånn. Det stavet jeg sikkert også feil. Fred ut. Jeg legger meg. Aftenpostens rettskrivingskurs kan dra til helvete. Pikk.