Dette er et litt mer seriøst innlegg. Ikke bare fjas. Selv om fjas er det denne bloggen hovedsaklig skal handle om. I dag har mormoren og bestefaren min bryllupsdag - de har vært gift i 59 år. Mormor har fått diagnosen hjertevikt og ligger på sykehuset. Hun blir bedre, men er skjør etter feilmedisinering. Som er litt døvt. Hun er i hvert fall en superhelt og jeg var innom i dag og ga henne en manikyr og kos. Bestefar var også der. Han ga henne en nydelig, rød fløyelsrose og jeg begynte så vidt å gråte da jeg så hvor glad mormor ble. Det er helt merkelig - de er fortsatt forelsket i hverandre etter så mange år. Så enkelt, men så virkningsfullt. Det er en påkjenning å være der, jeg merker det. Men det gjør at jeg føler meg fryktelig heldig. Så heldig for at jeg har hatt dem begge så lenge. Og at jeg har så flotte venner som støtter og klemmer.
No comments:
Post a Comment